Huset har fått barokke trekk over seg 
tirsdag 20. januar 2009
onsdag 26. november 2008
Jernalderen i Nord-Østerdal
Jernalderen i Nord-Østerdal
Klebersteinsbruddet i Sandbekkdalen på Kvikneskogen er det eldste, kjente bruddet av denne typen i Norge. Vi studerer den litteraturen som finnes om bruddet, og finner fakta om:
a) Hva er kleberstein? Hva ble den brukt til? Hvilke redskaper brukte man?
b) Når tok man ut kleberstein på Kvikne? Hvordan oppdaget man klebersteinsbruddet?
c) Hvilke metoder har arkeologer brukt i forbindelse med kartleggingen av klebersteinsbruddet på Kvikne?
d) Hvilke lover og bestemmelser gjelder for kulturminner her til lands? Hvordan påvirkes forvaltningen av klebersteinsbruddet av disse lovene?
e) Hvordan har Hedmark fylkeskommune tenkt å forvalte dette kulturminnet i tida som kommer? Diskuter dilemmaet tilgjengelighet for publikum og bevaring.
f) Hva mener du Hedmark fylkeskommune bør gjøre for å legge til rette for at publikum skal få tilgang til, og informasjon om, klebersteinsbruddet?
Kilder:Østerås, Bodil "Steinhoggarverksemda i Sandbekkdalen på Kvikneskogen" i Årbok for Nord-Østerdalen 2004 (kopi utdelt av lektor Aas)
http://www.lovdata.no/all/nl-19780609-050.htmlhttp://www.nordosterdalsmuseet.no/http://www.hedmark.org/article.aspx?m=24&amid=50765
a) Kleberstein er en bergart som i Norden avgrenser seg til Norge, Grønland og Vest-Sverige. Hoved- mineralene i steinen er talk, kloritt og dolomitt. I mindre mengder finnes magnesitt, magnetitt, pyritt og ei hel rekke ande mineraler. Ubehandla kleber er grå og virker ”feit”. Den er av en slik art at ved hjelp av moderne utstyr kan få ut større blokker til hugging av skulpturer. Klebersteinen er så myk atman kunne bruke den samme redskapen som man brukte på tre, altså den kan skjæres og hogges, enten det gjaldt flint i de eldste tider eller senere redskap av jern. I bronsealderen ble klebersteinen tatt til bruk som støpeformer av gjenstander i bronse. Gryter, spinnehjul, fiskesøkke og vevlodd.
b) Man tok ut kleberstein på Kvikne i 1952. Det var det Nidaros Domkirkes restaureringsarbeider som tok det ut til restaurering av nasjonalskatten i Trondheim. Man oppdaget klebersteinen ved at Nidaros Domkirke skulle ha kleberstein til restaurering.
c) Arkeologene avdekket store områder der det lå leiraktig kvabb og pulverisert kleber med kleberstein under. Etter å ha gravd noen meter ned i leiren fant de redskaper som de hadde brukt til å hogge ut kleberstein med. Metoden de brukte var karbon 14 metoden. Den går ut på at alle levende organismer har en liten konsentrasjon med radioaktivitet i seg. Når organismen dør begynner mengden med karbon 14 å gå langsomt ned. Halveringstiden til karbon er 5 730 år, etter den tiden har karbonet halvert seg. Da kan du måle innholdet av karbon i gjenstanden for å finne ut hvor gammel organismen ble.
Arbeids- og verkstedsplasser av alle slag som steinbrudd og annen bergverksdrift, jernvinneplasser, trekull- og tjæremiler og andre spor etter håndverk og industri.
d) Disse lovene og reglene gjelder for kulturminner her til lands: I følge paragraf 4 b så er alle kulturminner fra middelalderen og oldtiden inntil 1537 fredet.
e) Diskutering i klassa
f) Diskuterte det i klassa
http://no.wikipedia.org/wiki/Karbondateringhttp://lovdata.no/all/tl-19780609-050-002.html#4
Klebersteinsbruddet i Sandbekkdalen på Kvikneskogen er det eldste, kjente bruddet av denne typen i Norge. Vi studerer den litteraturen som finnes om bruddet, og finner fakta om:
a) Hva er kleberstein? Hva ble den brukt til? Hvilke redskaper brukte man?
b) Når tok man ut kleberstein på Kvikne? Hvordan oppdaget man klebersteinsbruddet?
c) Hvilke metoder har arkeologer brukt i forbindelse med kartleggingen av klebersteinsbruddet på Kvikne?
d) Hvilke lover og bestemmelser gjelder for kulturminner her til lands? Hvordan påvirkes forvaltningen av klebersteinsbruddet av disse lovene?
e) Hvordan har Hedmark fylkeskommune tenkt å forvalte dette kulturminnet i tida som kommer? Diskuter dilemmaet tilgjengelighet for publikum og bevaring.
f) Hva mener du Hedmark fylkeskommune bør gjøre for å legge til rette for at publikum skal få tilgang til, og informasjon om, klebersteinsbruddet?
Kilder:Østerås, Bodil "Steinhoggarverksemda i Sandbekkdalen på Kvikneskogen" i Årbok for Nord-Østerdalen 2004 (kopi utdelt av lektor Aas)
http://www.lovdata.no/all/nl-19780609-050.htmlhttp://www.nordosterdalsmuseet.no/http://www.hedmark.org/article.aspx?m=24&amid=50765
a) Kleberstein er en bergart som i Norden avgrenser seg til Norge, Grønland og Vest-Sverige. Hoved- mineralene i steinen er talk, kloritt og dolomitt. I mindre mengder finnes magnesitt, magnetitt, pyritt og ei hel rekke ande mineraler. Ubehandla kleber er grå og virker ”feit”. Den er av en slik art at ved hjelp av moderne utstyr kan få ut større blokker til hugging av skulpturer. Klebersteinen er så myk atman kunne bruke den samme redskapen som man brukte på tre, altså den kan skjæres og hogges, enten det gjaldt flint i de eldste tider eller senere redskap av jern. I bronsealderen ble klebersteinen tatt til bruk som støpeformer av gjenstander i bronse. Gryter, spinnehjul, fiskesøkke og vevlodd.
b) Man tok ut kleberstein på Kvikne i 1952. Det var det Nidaros Domkirkes restaureringsarbeider som tok det ut til restaurering av nasjonalskatten i Trondheim. Man oppdaget klebersteinen ved at Nidaros Domkirke skulle ha kleberstein til restaurering.
c) Arkeologene avdekket store områder der det lå leiraktig kvabb og pulverisert kleber med kleberstein under. Etter å ha gravd noen meter ned i leiren fant de redskaper som de hadde brukt til å hogge ut kleberstein med. Metoden de brukte var karbon 14 metoden. Den går ut på at alle levende organismer har en liten konsentrasjon med radioaktivitet i seg. Når organismen dør begynner mengden med karbon 14 å gå langsomt ned. Halveringstiden til karbon er 5 730 år, etter den tiden har karbonet halvert seg. Da kan du måle innholdet av karbon i gjenstanden for å finne ut hvor gammel organismen ble.
Arbeids- og verkstedsplasser av alle slag som steinbrudd og annen bergverksdrift, jernvinneplasser, trekull- og tjæremiler og andre spor etter håndverk og industri.
d) Disse lovene og reglene gjelder for kulturminner her til lands: I følge paragraf 4 b så er alle kulturminner fra middelalderen og oldtiden inntil 1537 fredet.
e) Diskutering i klassa
f) Diskuterte det i klassa
http://no.wikipedia.org/wiki/Karbondateringhttp://lovdata.no/all/tl-19780609-050-002.html#4
fredag 7. november 2008
tirsdag 21. oktober 2008
OLAV TRYGGVASON
Litt småfakta om Olav:
- 995-1000 var Olav Tryggvason konge i Norge.
- Han var sønnen til Trygve Olavsson
- Olav grunnla Trondheim
- Han bygget Norges eldste kirke på Moster i 995 og Trondheim i 997
- Olav var veldig sentral i kristningen av Norge
- Olav kappskjøt med Einar Tambarskjelve med bue, og dette skjedde i år 1000
- I år 1000 falt Olav i slaget ved Svolder
- Den dag i dag står det en statue på torget i Trondheim av Olav Tryggvason
Fødsel og barndom
Det er litt uvisst om når Olav Tryggvason ble født, men et sted mellom 963-969. Olav ble født utpå en holme, Lalandsholmen i Frøylandvatnet av Astrid som var gift med Trygve Olavson. Da han ble drept måtte hun komme seg unna, for hun fikk fiender og de ville ta henne, derfor ble Olav født på en holme.
Olav og Astrid var på flykt i mange år, før de ble skilt fra hverandre da de ble kapret av estiske vikinger, der alle ble drept eller tatt som treller. Olav ble tatt som treller og var i Estland i seks år. Sigurd Eriksson som var bror til Astrid kom til Estland for å besøke kongen i landet. På torget så han er vakker gutt, og gikk bort til han å spurte hva han het. Sigurd fikk da vite at det var Olav Tryggvason, sønn av Trygve og Astrid. Da kjøpte Sigurd Olav og tok han med til Holmgard.
En dag på torget så Olav en kjent person, og det var Klerkon som hadde drept fosterfaren hans, Trygve Luseskjegg. Olav grep ei øks og sprang mot Klerkon og den satte han i hodet på han, så den stod langt inni hjernen.
998 seilte Olav til England, han for i fred for England var kristnet og Olav var kristen. Da de satt i tinget, kom Gyda inn som var dronning i Dublin i Irland. Men hennes mann Jarl var død, og nå ville hun peke seg ut en ny mann på tinget. Olav utmerket seg raskt, med sitt strålende utseende og størrelse. De giftet seg.
Konge av Norge
Olav ble valgt til konge over hele landet på et allment folketing i Trondheim. Han ville kristne hele Norge. Olav dro rundt i hele Norge og bød alle mennesker å ta kristendommen, de som sa imot ble hardt straffet. De ble enten drept, lemlestet eller at de måtte flykte fra landet.
Olav kom til Rogaland og utlyste at det ville bli et ting der. Folket i Rogaland hadde plukket ut tre av de mest veltalende bøndene til å tale imot Olav på å bli kristnet. Men det var ingen av de tre som talte mot Olav. Den første ble rammet av hoste, så han ikke fikk sagt noe, den andre ble stum, og den tredje ble hes så ingen kunne høre hva han hadde å si. Dermed ble alle på tinget døpt.
Ved Gulating ville de heller ikke la seg kristne, så de sa at Olav måtte gifte bort Astrid, søsteren til Erling Skjalgsson. Dette sa Olav var greit, men mente at Astrid måtte få svare på det selv. Den sommeren arrangerte Erling bryllup.
Trondheim blir grunnlagt
I 997 dro Olav Tryggvason til Nidaros, og han hadde hæren med seg. Han bygget hus ved Nidelv, og ordnet slik at det kunne bli en kjøpstad der. Olav gav også tomter til folk så de kunne bygge seg hus. Han samlet folket rundt seg, både hoffet og hirden var i Skipakrok, en kongsgård som han bygde. For å komme i fred med Jernskjegge sine frender, måtte Olav gifte seg med Gudrun, hans datter. På bryllupsnatten prøvde Gudrun å drepe Olav, men dette merket han og sendte henne vekk. Trondheim ble altså grunnlagt ved at Olav Tryggvason bygde hus og gidde folk muligheter.
År 1000 døde Olav ved slaget på Svolder.
Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Tryggvason
Litt småfakta om Olav:
- 995-1000 var Olav Tryggvason konge i Norge.
- Han var sønnen til Trygve Olavsson
- Olav grunnla Trondheim
- Han bygget Norges eldste kirke på Moster i 995 og Trondheim i 997
- Olav var veldig sentral i kristningen av Norge
- Olav kappskjøt med Einar Tambarskjelve med bue, og dette skjedde i år 1000
- I år 1000 falt Olav i slaget ved Svolder
- Den dag i dag står det en statue på torget i Trondheim av Olav Tryggvason
Fødsel og barndom
Det er litt uvisst om når Olav Tryggvason ble født, men et sted mellom 963-969. Olav ble født utpå en holme, Lalandsholmen i Frøylandvatnet av Astrid som var gift med Trygve Olavson. Da han ble drept måtte hun komme seg unna, for hun fikk fiender og de ville ta henne, derfor ble Olav født på en holme.
Olav og Astrid var på flykt i mange år, før de ble skilt fra hverandre da de ble kapret av estiske vikinger, der alle ble drept eller tatt som treller. Olav ble tatt som treller og var i Estland i seks år. Sigurd Eriksson som var bror til Astrid kom til Estland for å besøke kongen i landet. På torget så han er vakker gutt, og gikk bort til han å spurte hva han het. Sigurd fikk da vite at det var Olav Tryggvason, sønn av Trygve og Astrid. Da kjøpte Sigurd Olav og tok han med til Holmgard.
En dag på torget så Olav en kjent person, og det var Klerkon som hadde drept fosterfaren hans, Trygve Luseskjegg. Olav grep ei øks og sprang mot Klerkon og den satte han i hodet på han, så den stod langt inni hjernen.
998 seilte Olav til England, han for i fred for England var kristnet og Olav var kristen. Da de satt i tinget, kom Gyda inn som var dronning i Dublin i Irland. Men hennes mann Jarl var død, og nå ville hun peke seg ut en ny mann på tinget. Olav utmerket seg raskt, med sitt strålende utseende og størrelse. De giftet seg.
Konge av Norge
Olav ble valgt til konge over hele landet på et allment folketing i Trondheim. Han ville kristne hele Norge. Olav dro rundt i hele Norge og bød alle mennesker å ta kristendommen, de som sa imot ble hardt straffet. De ble enten drept, lemlestet eller at de måtte flykte fra landet.
Olav kom til Rogaland og utlyste at det ville bli et ting der. Folket i Rogaland hadde plukket ut tre av de mest veltalende bøndene til å tale imot Olav på å bli kristnet. Men det var ingen av de tre som talte mot Olav. Den første ble rammet av hoste, så han ikke fikk sagt noe, den andre ble stum, og den tredje ble hes så ingen kunne høre hva han hadde å si. Dermed ble alle på tinget døpt.
Ved Gulating ville de heller ikke la seg kristne, så de sa at Olav måtte gifte bort Astrid, søsteren til Erling Skjalgsson. Dette sa Olav var greit, men mente at Astrid måtte få svare på det selv. Den sommeren arrangerte Erling bryllup.
Trondheim blir grunnlagt
I 997 dro Olav Tryggvason til Nidaros, og han hadde hæren med seg. Han bygget hus ved Nidelv, og ordnet slik at det kunne bli en kjøpstad der. Olav gav også tomter til folk så de kunne bygge seg hus. Han samlet folket rundt seg, både hoffet og hirden var i Skipakrok, en kongsgård som han bygde. For å komme i fred med Jernskjegge sine frender, måtte Olav gifte seg med Gudrun, hans datter. På bryllupsnatten prøvde Gudrun å drepe Olav, men dette merket han og sendte henne vekk. Trondheim ble altså grunnlagt ved at Olav Tryggvason bygde hus og gidde folk muligheter.
År 1000 døde Olav ved slaget på Svolder.
Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Tryggvason
torsdag 27. mars 2008
Refleksjonsnotat
Vi er klar over at kopiering fra Internett er ulovlig og straffbart, men vi tenker svært sjelden over det når vi surfer på nettet. Vi kan ærlig innrømme at vi alle har brutt loven, men under dette prosjektet har vi holdt oss innenfor rammene, og kun brukt linker, og bilder vi har tatt selv og spurt om tillatelse om å få legge ut på nettet. Vi skjønner selskapene som betaler millionvis av kroner for logoer og bilder de har, og det er irriterende at ved bare noen få tastetrykk kan de være våres. Men til vårt forsvar så synes vi det har vært dårlig informasjon om denne kriminaliteten og dårlig tilbud om andre lovlige muligheter der vi kan finne bilder og diverse som ikke er kopibeskyttet.
INNLEDNING
Er reklame totalt forbydd blant det norske folk? Er vi villig til å betale penger for å slippe å se på reklame? Eller er det noen som faktisk syns reklame er underholdende? Vi funderte litt på dette, og bestemte oss derfor for å finne ut hva vi egentlig liker. Hva ser vi helst på? Hvilke kanaler er det som fenger de ulike aldersgruppene? Hva sendes på de ulike kanalene? Og hva er forskjellen på bruk av reklame? Reklame er kanskje ikke så viktig for oss, med gud så viktige de er for noen av favorittkanalene våres…
Vi har tatt for oss tre tv-kanaler NRK, TV2, og TV3. Vi har studert deres måte å sende TV på, mengde av reklame, hvem som bestemmer hvordan kanalen skal være og ikke minst, liker vi deres reklame? Vi har også diskutert litt rundt reklamefinansierte og lisensfinansierte tv-kanaler.
NRK- Norsk Rikskringkasting AS (pensjonistkanalen)
NRK ble etablert i 1933 og det var hittil bare sendinger på radioen fram til 1950-tallet. Så kom fjernsynet, og den offisielle åpningen var i 1960. NRK eies 100 % av staten, kultur og kirkedepartementet, og er derfor pålagt å sende forskjellige programmer som også tilfredsstiller mindretallet. Som for eksempel nyheter på tegnespråk, samisk nyheter og barne-tv og at et viss antall prosent av programmene skal være tekstet på nynorsk. Dette fører da til færre, men en større bredde blant seerne. NRKs hovedfinansiering er kringkastavgiften (tv-lisensen). Alle som har fjernsyn må betale kringkastingsavgift og det er staten som bestemmer hvor høy avgiften skal være for hvert år. I 2008 er avgiften på 2.038 kroner pluss 8 % moms. Tv- lisensen er egentlig en skatt som vi betaler til staten for å ha tv, og som staten sender videre til NRK. Pengene vi betaler inn til staten kommer inn i statsbudsjettet, der det drøftes om hvor mye penger som skal bevilges til NRK. Derfor blir tv-lisensen en indirekte betaling til NRK, som først går gjennom staten. Selv om alle som har fjernsyn må betale tv-lisens, så viser statistikker at en av ti ikke betaler. I 2007 tilsvarte det et tap på 270 millioner kroner.
Det er mange som er i mot å betale tv-lisensen til NRK, mye pågrunn av at kanalen ikke blir brukt like mye som før, i alle fall slik er det vi og mange andre som oppfatter det. NRK har for mange utviklet seg til å bli en pensjonistkanal, og har blitt mindre og mindre populær blant de unge. Denne utviklingen kan skyldes de litt spesielle programmene som går, som også skal tilfredsstille minoritetene i landet, og mange av programmene er ikke like retter mot den yngre befolkningen som mange av de andre kanalene er. Mange liker å se på NRK, fordi de endelig slipper unna all reklamen som dukker opp før, etter og mellom alle programmene. Men vi må betale en nokså høy pris for å slippe unna… Det er takket være/uheldigvis tv-lisensen som gjør at vi slipper å se på reklame på NRK. I forhold til de andre kanalene, som har reklame som sin hovedfinansiering, har NRK tv-lisensen som gjør at NRK ikke trenger pengene de ville fått av å sende reklame. Men, når vi for eksempel ser på langrenn en søndagsformiddag, dukker det alltid opp før programmet starter ”dette programmet er sponset av…” så kommer det en lang rekke med bedrifter, som kan vare nesten like lenge som en kort reklamesnutt og kan være like plagsom. Er ikke sponsing av programmer det samme som reklame? Hvorfor skal vi da betale tv-lisens for å finansiere kanalen, når den klarer det helt fint selv ved å få bedrifter til å sponse visse programmer? Det blir flesk på smør ved at vi betaler lisens pluss at de blir sponset. Det er et viktig argument for å slippe å betale lisens til NRK. Men hvis vi ser på det med litt realistiske øyne, så ser vi at sponsing av programmer holder ikke for at kanalen skal gå rundt. Så, som et kompromiss synes vi at staten kan senke lisensen og fortsette å få bedrifter til å sponse programmer.
Slik vi har oppfattet det, så er det ofte de eldre som er mest begeistret for kanalen NRK. Den yngre generasjonen har blitt mer opptatt av å se på reality program og såpeserier, og ut i naturen og kveldsnytt er ikke like populært. Men hva skal NRK gjøre for å øke seerantallet blant de yngre? Og vil vi egentlig at NRK skal forandre seg til å bli en slik reklamefylt reality kanal der det går minst ti såpeserier per dag? Er det ikke godt å vite, at når du er på randen til å kaste tv-en ut vindu på grunn av alle de tåpelige seriene som blir avbrutt hvert tiende minutt med en like lang reklamepause, at du kan svitsje over på NRK og sitte i fred uten å bekymre deg over at programmet varer en halvtime ekstra pga alle avbrytelsene? Og du kan sitte og kose deg med gullrekka eller se på med hjartet på rette staden? Da er det kanskje ikke så ille å betale 2.000 kroner i året for litt fred å ro foran tv-en…
http://www.nrk.no
TV 2
Norges største kommersielle fjernsynskanal er TV 2. I 1990 så vedtok Stortinget at det skulle opprettes en TV-kanal som var reklamefinanisert, og det ble TV 2. I 1991 ble TV 2 tildelt sendetid og de startet sine sendinger i 1992. Hovedkontoret ligger i Bergen og konsernsjef og sjefredaktør er Alf Ivar Hildrum. Rune Inderøy er konserndirektør for informasjon og kommunikasjon.
I 1990 vedtok Stortinget at det skulle bli en rikdekkende reklame-TV i Norge. Sendetillatelse ble sendt ut i 1991 og sammenslutningen tilfalt med andre forsikringsselskaper, som Vital og mediekonsernene Schibsted(er Norges største mediakonsern og en av Skandinavias ledende medieaktører) og Egmont (er et dansk mediekonsern og en av Skandinavias ledende medieaktører) på eiersiden. TV 2 fikk sendetillatelse for 10 år siden. 5 september 1992 startet sendingene, og i 2001 ble de tildelt ny sendetillatelse med varighet fra 2003-2010. I engangsavgift betalte de 150 millioner kroner og de bandt seg til et årlig konsesjonsvederlag på minimum 25 millioner. TV 2 har kjøpt opp Nettavisen og radiokanalen Kanal 24 og dermed er de en av de dominerende medieaktørene i Norge.
TV 2 sender både nyheter, sport, såpeserier og underholding som bla Norske Talenter. Andelen til TV 2 på seertidsmarkedet i Norge er 1/3 og 2/3 på det kommersielle markedet. Seeroppslutningen økte raskt da kanalens kommersielle allmennkringkasting lanserte noe nytt på TV- markedet, folkelige debatter, daglige sportsnyheter, friske nyhetssendinger, norske komedier og amerikanske serier til faste tider. Etter tre år var TV 2 etablert som en av landets største kommersielle TV-kanal da seerandelen stabiliserte seg på rundt 30 %.
Etter skoletid så er det mange norske ungdommer som setter seg i stolen og skrur på TV`n, og på TV 2 går det bla MacGyver, Home and Away, Friends, Scrubs, Hotell Cæsar og nyheter hele dagen med sport og været. TV 2 er reklamefinansiert og må sende reklame mellom de forskjellige programmene. I høytidene er TV 2 pålagt å sende reklame for ulike organisasjoner. Nå i påsken kunne vi se at det gikk reklame for epilepsi, endometrioseforeningen, blindeforeningen, døveforeningen, osv… Får disse foreningene sende reklamefilmene gratis i høytidene?
Vi sendte en melding til TV 2 for å høre om det stemte og om de var pålagt å sende de reklamefilmene i påsken eller i andre høytider. Men uheldigvis fikk vi ikke igjen noe svar.
Kilde:
http://no.wikipedia.org/wiki/TV2
TV3- ”den store reklame kanalen”
Man skulle kanskje tro at tv-selskapene sendte reklame bare for å ha noe å fylle ut tiden med, men det er nok mer avansert enn det. Før de setter opp en plan over når de skal sende de ulike reklamefilmene, undersøker de nok hvem som gir sin oppmerksomhet til tv-en til ulike tider. Det er kanskje lite vits å sende reklame som denne http://www.youtube.com/watch?v=-lj9cEbL93Y
mellom Friends og Hotell Cæsar? Da passer det bedre med en som denne..
http://www.youtube.com/watch?v=ysOyP5y-_yg
Hvis det i det hele tatt er en reklamefilm da…
FEM PÅ SKOLA:
Vi ville høre hvilket forhold andre har til reklame, og hvilken kanal som er deres favoritt.
Vi stilte følgende spørsmål:
1. Hva er din favorittkanal?
2. Hvorfor akkurat den kanalen?
3. Hva er din mening om reklame?
EIRIK FISKVIK, 16 år. Elev ved Nord-Østerdal vgs avd. Siva
1. TV3.
2. Fotball og Prison Break.
3. Plagsomt med reklame.
MARTIN REITEN, 16 år. Elev ved Nord-Østerdal vgs avd. Holmen
1. TV2.
2. Friends og fotball.
3. Irriterende, men greit.
1. NRK
Vi har sett på noen tv-kanaler (TV3, NRK og TV2) og studert deres bruk av reklame. Det vi fant ut var at TV3 sender mye mer reklame enn de andre kanalene, grunnen er nemlig at kanalen sendes fra London, som har andre konsesjonsregler enn her i Norge. Det vil si at Norge har en strengere ramme rundt bruken av reklame enn hva Storbritannia har. Ellers så ser vi at kanalene fra Norge har en lik og, men ikke fult så hyppig bruk av reklame. Vi tipper det også er andre som irriterer seg over alle reklamepausene til TV3. I motsetning til alle kanalene vi har studert skiller NRK seg særlig ut. Det er nemlig en lisensfinansiert drevet kanal, som ikke har reklame. Til tross for at vi aktive motstandere av reklame er ikke NRK verken vår eller de fleste andre ungdommers favorittkanal. Mye pga deres mer kulturelle og norsk produserte programmer. Dette har vi fastlått ved å spurt folk fra forskjellige generasjoner. Vi er heller ikke villig til å betale penger for å slippe unna langdryge reklamefilmer som stadig ruller over skjermen. Vi fant ut at 2000 kroner for hver kanal ville svi hardt i pengepungen. Men vi er likevel glad for at vi har en reklamefri kanal å støtte oss på.
Overraskende nok var vi alle enige i hvilken kanal som er den beste, nemlig TV2! Pga allsidige utvalg av programmer som trekker våres oppmerksomhet og dens respektable bruk av reklame. Reklamepausene er ikke fullt så mange og kanalen skiller seg generelt ut ved å ha en gjennomført og ordentlig helhet.
Er reklame totalt forbydd blant det norske folk? Er vi villig til å betale penger for å slippe å se på reklame? Eller er det noen som faktisk syns reklame er underholdende? Vi funderte litt på dette, og bestemte oss derfor for å finne ut hva vi egentlig liker. Hva ser vi helst på? Hvilke kanaler er det som fenger de ulike aldersgruppene? Hva sendes på de ulike kanalene? Og hva er forskjellen på bruk av reklame? Reklame er kanskje ikke så viktig for oss, med gud så viktige de er for noen av favorittkanalene våres…
Vi har tatt for oss tre tv-kanaler NRK, TV2, og TV3. Vi har studert deres måte å sende TV på, mengde av reklame, hvem som bestemmer hvordan kanalen skal være og ikke minst, liker vi deres reklame? Vi har også diskutert litt rundt reklamefinansierte og lisensfinansierte tv-kanaler.
NRK- Norsk Rikskringkasting AS (pensjonistkanalen)
NRK ble etablert i 1933 og det var hittil bare sendinger på radioen fram til 1950-tallet. Så kom fjernsynet, og den offisielle åpningen var i 1960. NRK eies 100 % av staten, kultur og kirkedepartementet, og er derfor pålagt å sende forskjellige programmer som også tilfredsstiller mindretallet. Som for eksempel nyheter på tegnespråk, samisk nyheter og barne-tv og at et viss antall prosent av programmene skal være tekstet på nynorsk. Dette fører da til færre, men en større bredde blant seerne. NRKs hovedfinansiering er kringkastavgiften (tv-lisensen). Alle som har fjernsyn må betale kringkastingsavgift og det er staten som bestemmer hvor høy avgiften skal være for hvert år. I 2008 er avgiften på 2.038 kroner pluss 8 % moms. Tv- lisensen er egentlig en skatt som vi betaler til staten for å ha tv, og som staten sender videre til NRK. Pengene vi betaler inn til staten kommer inn i statsbudsjettet, der det drøftes om hvor mye penger som skal bevilges til NRK. Derfor blir tv-lisensen en indirekte betaling til NRK, som først går gjennom staten. Selv om alle som har fjernsyn må betale tv-lisens, så viser statistikker at en av ti ikke betaler. I 2007 tilsvarte det et tap på 270 millioner kroner.
Det er mange som er i mot å betale tv-lisensen til NRK, mye pågrunn av at kanalen ikke blir brukt like mye som før, i alle fall slik er det vi og mange andre som oppfatter det. NRK har for mange utviklet seg til å bli en pensjonistkanal, og har blitt mindre og mindre populær blant de unge. Denne utviklingen kan skyldes de litt spesielle programmene som går, som også skal tilfredsstille minoritetene i landet, og mange av programmene er ikke like retter mot den yngre befolkningen som mange av de andre kanalene er. Mange liker å se på NRK, fordi de endelig slipper unna all reklamen som dukker opp før, etter og mellom alle programmene. Men vi må betale en nokså høy pris for å slippe unna… Det er takket være/uheldigvis tv-lisensen som gjør at vi slipper å se på reklame på NRK. I forhold til de andre kanalene, som har reklame som sin hovedfinansiering, har NRK tv-lisensen som gjør at NRK ikke trenger pengene de ville fått av å sende reklame. Men, når vi for eksempel ser på langrenn en søndagsformiddag, dukker det alltid opp før programmet starter ”dette programmet er sponset av…” så kommer det en lang rekke med bedrifter, som kan vare nesten like lenge som en kort reklamesnutt og kan være like plagsom. Er ikke sponsing av programmer det samme som reklame? Hvorfor skal vi da betale tv-lisens for å finansiere kanalen, når den klarer det helt fint selv ved å få bedrifter til å sponse visse programmer? Det blir flesk på smør ved at vi betaler lisens pluss at de blir sponset. Det er et viktig argument for å slippe å betale lisens til NRK. Men hvis vi ser på det med litt realistiske øyne, så ser vi at sponsing av programmer holder ikke for at kanalen skal gå rundt. Så, som et kompromiss synes vi at staten kan senke lisensen og fortsette å få bedrifter til å sponse programmer.
Slik vi har oppfattet det, så er det ofte de eldre som er mest begeistret for kanalen NRK. Den yngre generasjonen har blitt mer opptatt av å se på reality program og såpeserier, og ut i naturen og kveldsnytt er ikke like populært. Men hva skal NRK gjøre for å øke seerantallet blant de yngre? Og vil vi egentlig at NRK skal forandre seg til å bli en slik reklamefylt reality kanal der det går minst ti såpeserier per dag? Er det ikke godt å vite, at når du er på randen til å kaste tv-en ut vindu på grunn av alle de tåpelige seriene som blir avbrutt hvert tiende minutt med en like lang reklamepause, at du kan svitsje over på NRK og sitte i fred uten å bekymre deg over at programmet varer en halvtime ekstra pga alle avbrytelsene? Og du kan sitte og kose deg med gullrekka eller se på med hjartet på rette staden? Da er det kanskje ikke så ille å betale 2.000 kroner i året for litt fred å ro foran tv-en…
http://www.nrk.no
TV 2
Norges største kommersielle fjernsynskanal er TV 2. I 1990 så vedtok Stortinget at det skulle opprettes en TV-kanal som var reklamefinanisert, og det ble TV 2. I 1991 ble TV 2 tildelt sendetid og de startet sine sendinger i 1992. Hovedkontoret ligger i Bergen og konsernsjef og sjefredaktør er Alf Ivar Hildrum. Rune Inderøy er konserndirektør for informasjon og kommunikasjon.
I 1990 vedtok Stortinget at det skulle bli en rikdekkende reklame-TV i Norge. Sendetillatelse ble sendt ut i 1991 og sammenslutningen tilfalt med andre forsikringsselskaper, som Vital og mediekonsernene Schibsted(er Norges største mediakonsern og en av Skandinavias ledende medieaktører) og Egmont (er et dansk mediekonsern og en av Skandinavias ledende medieaktører) på eiersiden. TV 2 fikk sendetillatelse for 10 år siden. 5 september 1992 startet sendingene, og i 2001 ble de tildelt ny sendetillatelse med varighet fra 2003-2010. I engangsavgift betalte de 150 millioner kroner og de bandt seg til et årlig konsesjonsvederlag på minimum 25 millioner. TV 2 har kjøpt opp Nettavisen og radiokanalen Kanal 24 og dermed er de en av de dominerende medieaktørene i Norge.
TV 2 sender både nyheter, sport, såpeserier og underholding som bla Norske Talenter. Andelen til TV 2 på seertidsmarkedet i Norge er 1/3 og 2/3 på det kommersielle markedet. Seeroppslutningen økte raskt da kanalens kommersielle allmennkringkasting lanserte noe nytt på TV- markedet, folkelige debatter, daglige sportsnyheter, friske nyhetssendinger, norske komedier og amerikanske serier til faste tider. Etter tre år var TV 2 etablert som en av landets største kommersielle TV-kanal da seerandelen stabiliserte seg på rundt 30 %.
Etter skoletid så er det mange norske ungdommer som setter seg i stolen og skrur på TV`n, og på TV 2 går det bla MacGyver, Home and Away, Friends, Scrubs, Hotell Cæsar og nyheter hele dagen med sport og været. TV 2 er reklamefinansiert og må sende reklame mellom de forskjellige programmene. I høytidene er TV 2 pålagt å sende reklame for ulike organisasjoner. Nå i påsken kunne vi se at det gikk reklame for epilepsi, endometrioseforeningen, blindeforeningen, døveforeningen, osv… Får disse foreningene sende reklamefilmene gratis i høytidene?
Vi sendte en melding til TV 2 for å høre om det stemte og om de var pålagt å sende de reklamefilmene i påsken eller i andre høytider. Men uheldigvis fikk vi ikke igjen noe svar.
Kilde:
http://no.wikipedia.org/wiki/TV2
TV3- ”den store reklame kanalen”
I januar 1988 hadde TV3 sin premieresending, og kanalen var den første som utfordret NRKs fjernsynsmonopol i Norge. TV3 er den største kommersielle tv-kanalen i Viasat Broadcasting, og har søsterkanaler i både Danmark og Sverige. Tv3 blir sendt fra London, noe som medfører at Visat kan unngå de strenge reklamereglene som gjelder i de skandinaviske landene, især regler om reklame rettet mot barn. Så hvis du også er en av de som rett og slett hater de lange og hyppig sendte reklamene på TV3, skyld ikke på moderlandet, men Storbritannia. En vanlig film som har en varighet på ca to timer, vil på TV3 vil vare i to og en halv. Og det gjør at mange dropper å se f.eks søndagsfilmene på TV3 fordi folk rett og slett ikke har verken tid eller ork til å se hele filmen.
Tv 3 er en kanal for den som vil underholdes, med aldersgruppen 15-49 år som sin primære målgruppe. Her er det lite med nyheter og andre kjedelige dokumentarer. Her består progamtilbudet av reality show, reality show OG reality show. Neida, det er ikke bare det å finne på denne kanalen, men mesteparten av programmene går under denne kategorien, ja.
Men TV3 kan også friste med serier, filmer, sport og egenproduserte programmer i ulike kategorier.
Våren 2008 har TV3 flere egenproduserte progammer og friste med, bla Mamma søker kjæreste, Charterfeber, Luksufellen og Singing Bee.
Av innkjøpte programmer er de mest populære Prison Break, Sex Oprah, Dr. Phil, Top Model USA, Akutten, Ekstrem Oppussing, My name is Earl og Shark.
Tv3 har avtaler med flere av de største filmstudionene i USA, og sender toppfilmer flere ganger i uka.
Sportstilbudet består av Formel 1 og fotball- først og fremst UEFA Champions League
http://www.tv3.no
Generelt
Når favorittprogrammet endelig skal til å rulle over skjermen, blir gjerne ventetiden ekstra lang. Ventetiden blir fylt med lang, sørpelig, råtten, kjedelig reklame. Den får tålmodigheten til å piple fram, og den kan raskt forvandle oss til sinte lemen. Vi begynner og teller på fingrene, og ofte må vi bare gå vekk fra stuen for ikke å la irritasjonen gå utover selve tv-en.. Da kan vi stille oss et spørsmål om reklamen virkelig bare sendes for pengenes skyld, om den er der for å gjøre oss enda litt mer oppspente til at yndlingsprogrammet våres skal starte, eller om den bringer oss noe nyttig. Antageligvis vet vi alle at det ligger drøssevis av penger bak reklame. Selskaper som har noe de vil vise fram må bruke en stor slump med penger skal de få vist reklamefilmen sin. Og det er nettopp dette som finansierer hele tv-selskaper. For å nevne noen eksempler er TV2, TV Norge og TV3 reklamefinansierte kanaler mens NRK er en lisensfinansiert kanal. Det vil si at de reklamefinansierte kanalene får inn penger via selskaper som vil reklamere for enten produkter eller tjenester, mens de som ser på NRK må betale avgifter for å få se på kanalen. Disse pengene erstatter altså reklamen. Det som bestemmer mengden av reklame, hvilke type reklame som skal sendes og alle lignende spørsmål rundt reklame blir bestemt av den styrende konsesjonen. De kanalene som er norske, for eksempel TV2 og NRK får regler fra den norske staten, mens TV3 som blir sendt fra London får forskjellige konsesjonsregler derifra. Disse reglene er med på å bestemme hvordan kanalen er. Mange lurer sikkert på om reklame gir oss noe nyttig, eller om det bare sendes pga pengenes skyld. Som oftest blir vi påvirket av nye produkter og tjenester som blir vist, men reklamen kan også få oss til å gjøre andre ting. Her er et eksempel fra to som virkelig kjedet seg etter å ha sett på reklame.
http://www.youtube.com/watch?v=8pTPFqLJIlg
Tv 3 er en kanal for den som vil underholdes, med aldersgruppen 15-49 år som sin primære målgruppe. Her er det lite med nyheter og andre kjedelige dokumentarer. Her består progamtilbudet av reality show, reality show OG reality show. Neida, det er ikke bare det å finne på denne kanalen, men mesteparten av programmene går under denne kategorien, ja.
Men TV3 kan også friste med serier, filmer, sport og egenproduserte programmer i ulike kategorier.
Våren 2008 har TV3 flere egenproduserte progammer og friste med, bla Mamma søker kjæreste, Charterfeber, Luksufellen og Singing Bee.
Av innkjøpte programmer er de mest populære Prison Break, Sex Oprah, Dr. Phil, Top Model USA, Akutten, Ekstrem Oppussing, My name is Earl og Shark.
Tv3 har avtaler med flere av de største filmstudionene i USA, og sender toppfilmer flere ganger i uka.
Sportstilbudet består av Formel 1 og fotball- først og fremst UEFA Champions League
http://www.tv3.no
Generelt
Når favorittprogrammet endelig skal til å rulle over skjermen, blir gjerne ventetiden ekstra lang. Ventetiden blir fylt med lang, sørpelig, råtten, kjedelig reklame. Den får tålmodigheten til å piple fram, og den kan raskt forvandle oss til sinte lemen. Vi begynner og teller på fingrene, og ofte må vi bare gå vekk fra stuen for ikke å la irritasjonen gå utover selve tv-en.. Da kan vi stille oss et spørsmål om reklamen virkelig bare sendes for pengenes skyld, om den er der for å gjøre oss enda litt mer oppspente til at yndlingsprogrammet våres skal starte, eller om den bringer oss noe nyttig. Antageligvis vet vi alle at det ligger drøssevis av penger bak reklame. Selskaper som har noe de vil vise fram må bruke en stor slump med penger skal de få vist reklamefilmen sin. Og det er nettopp dette som finansierer hele tv-selskaper. For å nevne noen eksempler er TV2, TV Norge og TV3 reklamefinansierte kanaler mens NRK er en lisensfinansiert kanal. Det vil si at de reklamefinansierte kanalene får inn penger via selskaper som vil reklamere for enten produkter eller tjenester, mens de som ser på NRK må betale avgifter for å få se på kanalen. Disse pengene erstatter altså reklamen. Det som bestemmer mengden av reklame, hvilke type reklame som skal sendes og alle lignende spørsmål rundt reklame blir bestemt av den styrende konsesjonen. De kanalene som er norske, for eksempel TV2 og NRK får regler fra den norske staten, mens TV3 som blir sendt fra London får forskjellige konsesjonsregler derifra. Disse reglene er med på å bestemme hvordan kanalen er. Mange lurer sikkert på om reklame gir oss noe nyttig, eller om det bare sendes pga pengenes skyld. Som oftest blir vi påvirket av nye produkter og tjenester som blir vist, men reklamen kan også få oss til å gjøre andre ting. Her er et eksempel fra to som virkelig kjedet seg etter å ha sett på reklame.
http://www.youtube.com/watch?v=8pTPFqLJIlg
Kan du gjette hvilken reklame de har sett på?
Noen har også sett litt for mye på reklame..
http://www.youtube.com/watch?v=rg6VQrlVFHI
Noen har også sett litt for mye på reklame..
http://www.youtube.com/watch?v=rg6VQrlVFHI
Man skulle kanskje tro at tv-selskapene sendte reklame bare for å ha noe å fylle ut tiden med, men det er nok mer avansert enn det. Før de setter opp en plan over når de skal sende de ulike reklamefilmene, undersøker de nok hvem som gir sin oppmerksomhet til tv-en til ulike tider. Det er kanskje lite vits å sende reklame som denne http://www.youtube.com/watch?v=-lj9cEbL93Y
mellom Friends og Hotell Cæsar? Da passer det bedre med en som denne..
http://www.youtube.com/watch?v=ysOyP5y-_yg
Hvis det i det hele tatt er en reklamefilm da…
FEM PÅ SKOLA:
Vi ville høre hvilket forhold andre har til reklame, og hvilken kanal som er deres favoritt.
Vi stilte følgende spørsmål:
1. Hva er din favorittkanal?
2. Hvorfor akkurat den kanalen?
3. Hva er din mening om reklame?
EIRIK FISKVIK, 16 år. Elev ved Nord-Østerdal vgs avd. Siva
1. TV3.
2. Fotball og Prison Break.
3. Plagsomt med reklame.
MARTIN REITEN, 16 år. Elev ved Nord-Østerdal vgs avd. Holmen
1. TV2.
2. Friends og fotball.
3. Irriterende, men greit.
PETTER AAS, 42 år. Lærer ved Nord-Østerdal vgs avd Holmen.
1. NRK, mens TV2 bare blir bedre og bedre. Petter føler også
at han bør se på NRK, ettersom han betaler penger til kanalen.
2. Nyhetene og detektimen.
3. Irriterer seg over at det faktisk er reklame på den lisensfinansierte kanalen.
2. Nyhetene og detektimen.
3. Irriterer seg over at det faktisk er reklame på den lisensfinansierte kanalen.
SOLVEIG OG SØLVI, ukjent alder. Kantinedamer ved Nord-Østerdal vgs avd. Holmen.
1. NRK
2. Allsidig, mye diskusjons programmer, nyhetene, Norge i dag og Østnytt.
3. Har ingen mening om saken ettersom de ser mest på NRK.
MARGRETE AAEN, 17 år. Elev ved Nord-Østerdal vgs avd. Holmen.
1.TV2, til tross for reklamen.
2. Hotell Cæsar og Frustrerte Fruer.
3. Irriterende, men klarer å ignorere det.
3. Har ingen mening om saken ettersom de ser mest på NRK.
MARGRETE AAEN, 17 år. Elev ved Nord-Østerdal vgs avd. Holmen.
1.TV2, til tross for reklamen.
2. Hotell Cæsar og Frustrerte Fruer.
3. Irriterende, men klarer å ignorere det.
KONKLUSJON
Vi har sett på noen tv-kanaler (TV3, NRK og TV2) og studert deres bruk av reklame. Det vi fant ut var at TV3 sender mye mer reklame enn de andre kanalene, grunnen er nemlig at kanalen sendes fra London, som har andre konsesjonsregler enn her i Norge. Det vil si at Norge har en strengere ramme rundt bruken av reklame enn hva Storbritannia har. Ellers så ser vi at kanalene fra Norge har en lik og, men ikke fult så hyppig bruk av reklame. Vi tipper det også er andre som irriterer seg over alle reklamepausene til TV3. I motsetning til alle kanalene vi har studert skiller NRK seg særlig ut. Det er nemlig en lisensfinansiert drevet kanal, som ikke har reklame. Til tross for at vi aktive motstandere av reklame er ikke NRK verken vår eller de fleste andre ungdommers favorittkanal. Mye pga deres mer kulturelle og norsk produserte programmer. Dette har vi fastlått ved å spurt folk fra forskjellige generasjoner. Vi er heller ikke villig til å betale penger for å slippe unna langdryge reklamefilmer som stadig ruller over skjermen. Vi fant ut at 2000 kroner for hver kanal ville svi hardt i pengepungen. Men vi er likevel glad for at vi har en reklamefri kanal å støtte oss på.
Overraskende nok var vi alle enige i hvilken kanal som er den beste, nemlig TV2! Pga allsidige utvalg av programmer som trekker våres oppmerksomhet og dens respektable bruk av reklame. Reklamepausene er ikke fullt så mange og kanalen skiller seg generelt ut ved å ha en gjennomført og ordentlig helhet.
onsdag 5. mars 2008
Problemstilling..
Hvorfor reklame? Hva gjør det med oss?
Vi har fordypet oss i noen TV-kanaler og sammenlignet deres bruk av reklame.
Vi har også spurt samfunnet hva de mener om reklame, og hvilken tv-kanal som fanger deres oppmerksomhet mest.
Tilslutt skal vi komme fram til en konklusjon der vi skal ha resumert oss fram til den beste tv-kanalen og om vi er villig til å betale penger for å slippe å se på reklame.
Vi har fordypet oss i noen TV-kanaler og sammenlignet deres bruk av reklame.
Vi har også spurt samfunnet hva de mener om reklame, og hvilken tv-kanal som fanger deres oppmerksomhet mest.
Tilslutt skal vi komme fram til en konklusjon der vi skal ha resumert oss fram til den beste tv-kanalen og om vi er villig til å betale penger for å slippe å se på reklame.
Abonner på:
Innlegg (Atom)